Å bevare viktig kulturarv
Baheerathy Kumarendiran har engasjert seg for arkivering i flere år og startet selv en organisasjon for å ta vare på den tamilske historien. Her ser vi henne sammen med en utstilling om Tamilsk-norske kvinner i en mannsdominert verden.
Da Baheerathy ønsket å skrive en bok om lokalhistorie i 2017 hadde hun ingen anelse om at hun skulle starte opp en organisasjon noen år senere. Bokprosjektet ble til en samling digitale artikler som i dag har resultert i organisasjonen DiasporA Tamil Archives som bevarer og formidler Tamilsk historie.
Lurer du på hvordan hun klarte dette, ta en titt på hennes tre gode råd for organisasjonsutvikling før du leser mer om hennes reise:
Samarbeid:
– Det er viktig med samarbeid og god kommunikasjon. Finn andre som interesserer seg for det samme som dere, både enkeltmennesker og organisasjoner. Å ha støtte rundt seg er viktig.
Finn et behov og skap mål:
– Identifiser et behov i samfunnet. Det er viktig at organisasjonen vet hva som trengs der ute. Finn klare mål for å jobbe mot å nå dette.
Vær sterk:
– Vis sterkt mot, brenn for saken din og ikke gi opp! Det kan ta tid å få til det man vil, og man må lære seg mye, men det går til slutt.
En reise for den tamilske historien i Norge
For Baheerathy har det vært en reise de siste årene. Da hun forsto at den tamilske historien var spredt og lite ivaretatt gjennom arkiver både i det tamilske- og norske samfunnet, ønsket hun å gjøre noe med dette.
– Tamilere har en god bokkultur, men ikke arkiveringskultur, altså dokumentering og langtidsbevaring, forteller Baheerathy.
Hun mener det er viktig at historiene blir bevart fra 1. generasjonen til de andre generasjonene som kommer etter. Dette gjelder ikke bare for det tamilske samfunnet, men også for andre minoritetssamfunn.
Etter hvert tok Baheerathy en bachelor i arkivvitenskap. Hun opprettet en Facebook-side som i dag er et nettbasert ressurssenter og “Community Archives” - altså et fellesskaparkiv som bevares av samfunnsgrupper. Etter et par år har organisasjonen endelig fått et styre og egne vedtekter på plass nå i år. Her fikk hun god hjelp fra Frivillighet Norge. De er nå ni unge og voksne kvinner som engasjerer seg i organisasjonen og representerer 1.-3. generasjon tamilere. Hvorfor det ikke er flere menn som engasjerer seg har Baheerathy ikke noe godt svar på. Siden 2020 har de identifisert behov for å skape arkivbevissthet, og engasjement for arkivering og bevaring.
Viktig samarbeid med Nasjonalbiblioteket!
I dag jobber ikke DiasporA helt alene. De har et godt samarbeid med Nasjonalbiblioteket og andre tamilske organisasjoner, blant annet om prosjektet “Et mangfold av historier: norsk-tamilenes historie”. Der skriver de leksikalske artikler på Lokalhistoriewiki.no og samler minnefortellinger fra tamilsk migrasjonshistorie i Norge.
Ellers er de opptatt av å skrive artikler, informasjonsfangst for Catablog (nettressurs for søkbarhet i arkivmaterialer) og dokumentere muntlige historier av det tamilske folket. DiasporA ønsker å bevare den tamilske kulturarven og den tamilsk-norske migrasjonshistorien. Lydfilene blir arkivert og kan være med å inspirere, informere og formidle til de yngre generasjonene. Slik vil verdifullt materiale leve videre. De ønsker å samarbeide videre med tamiler, organisasjoner og norske institusjoner som arkiv, bibliotek og museer, samt andre organisasjoner.
Utstilling om tamilske kvinner
I dag møter vi Baheerathy sammen med Gayathiri og hennes datter Vilasini på biblioteket Demo Linderud. Her har de utstillingen “Tamilsk-norske kvinner i en mannsdominert verden”.
– Det er viktig for oss å nevne kvinnene fordi vi fortsatt lever i en verden der det er flest menn som er på topp, også i styrene i de fleste tamilske organisasjoner, forteller de to kvinnene.
Gayathiri har vært med å sette opp utstillingen og er i dag en av medlemmene i organisasjonen.
– Utstillingen, med tittelen "kvinner", viser kvinner fra første generasjon til tredje generasjon norsk-tamilere. Det motiverer og gir en god inspirasjon til andre kvinner.
Generelt er det mange utfordringer for kvinner å lede en organisasjon eller lede noe annet. De møter mange utfordringer som studier, familieansvar, sykdom. Når jeg ser kvinnene i denne utstillingen, føler jeg også at jeg burde gjøre noe for samfunnet eller gjøre noe intellektuelt fremfor å sitte i et hjørne hjemme., forteller Gayathiri.
Formålet med utstillingen er å motivere. Her vises det frem kvinner som bemerker seg i det tamil-norske samfunnet som politikere, lokale aktører f.eks. innen idrett, lærere, og ledere og engasjerte i organisasjoner osv. Vilasini forteller at hun kjenner flere av kvinnene og noen av dem følger hun på Instagram. Hun synes det er inspirerende å se dem. Selv liker hun også veldig godt å skrive og har bidratt med artikler for samarbeidsprosjektet ved Nasjonalbiblioteket. For henne er det viktig at historien blir tatt vare på og hun bruker selv anledninger til å fortelle den videre, slik som i presentasjoner på skolen.
Damene i DiasporA har jobbet med utstillingen helt selv, uten noe ekstra midler, og den er et lavterskel prosjekt med pop-up utstilling. Den ble først lansert i april i forbindelse med markeringen av DiasporAs to årsjubileum. De valgte å gjøre dette som et Vår dag-arrangement i Frivillighetens år 2022. Nå vises den i november hvor de markerer fortsettelsen av “Vår dag” og “Arkivdagen 2022”. I denne anledningen ønsker de også å nevne den første tamilske mannen som kom til Norge i 1956, som hadde fylt 90 år i år om han hadde levd i dag.
Gayathiri Vamathevan (52 år), Baheerathy (36) og Vilasini Vamathevan (16 år) viser her en plakat med bilde av den tamilske nasjonalblomsten gloriosalilje. I denne utstillingen viser blomsten en respekt for alle tamilsk-norske kvinner som er migrert, født og oppvokst i Norge og som har sine røtter fra enten Tamil Nadu i India eller Tamil Eelam (Nord-Øst Sri Lanka). Gloriosaliljen er nevnt i eldgamle tekster og har vært en del av tamil språk og kultur lenge.
Brukes som eksempel i undervisning ved OsloMet
Utstillingen har fått flere gode tilbakemeldinger fra det tamil-norske samfunnet og den har bidratt til at OsloMet er blitt oppmerksomme på at DiasporA er et “community archives” i Norge. Etter dette har de blitt brukt som eksempel i undervisning ved OsloMet når de skal lære om “community archives” og privat arkivering. Det synes Baheerathy er stas. I tillegg til OsloMet og Nasjonalbiblioteket har også Oslo Byarkiv fått med seg utstillingen.
– Damene som vises frem i utstillingen er ansiktet til den tamilske diasporaen i Norge. Det er de som har historier vi må vise frem og fortelle. Organisasjonen vår er kun en portal for å formidle alle disse viktige og inspirerende historiene, forteller Baheerathy engasjert.
Tekst og foto: Helene Opheim (desember 2022)