Rasisme - hva er det, og hvilke konsekvenser har det?

Det å ta innover seg at rasisme og diskriminering dessverre er et vedvarende problem i det norske samfunnet, er av største betydning. Frivillig sektor er en stor og viktig del av både arbeids- og samfunnslivet. Av disse grunner må vi erkjenne at rasisme og diskriminering også kan finne sted i frivillige organisasjoner. Vi trenger også å ha en bevissthet rundt at vi blant våre medlemmer, deltakere, ansatte, tillitsvalgte og målgrupper kan møte mennesker som har opplevd rasisme. Det er viktig å ha kunnskap om rasisme og diskriminering, slik at vi kan gjenkjenne det når det skjer og gjøre noe med det. I denne artikkelen går vi gjennom noen viktige begreper og sammenhenger, og vi gir dere tips til videre lesing.  

Hva er rasisme?

Rasisme er overbevisningen om at mennesker kan deles inn i et makthierarki på grunnlag av deres forskjeller med utgangspunkt i blant annet etnisitet. I dette hierarkiet er noen grupper sett på som overlegne andre, utelukkende på grunn av deres opphav eller etniske egenskaper. Rasisme kommer ofte til uttrykk gjennom fordommer og diskriminering. Det finnes flere måter rasisme kan manifestere seg på. Dette kan skje både gjennom enkeltpersoners handlinger og holdninger, men også gjennom samfunn og institusjoner.   

 På samfunnsnivå kan rasismen være forankret i historiske, sosiale og økonomiske faktorer. Når et enkeltindivid blir utsatt for rasisme, kan dette få store konsekvenser. Det kan resultere i ulik behandling (diskriminering), begrensede muligheter og ulemper, både sosialt, i skolegården, i fritidsaktiviteter, i det offentlige rom og i arbeidslivet for eksempel.   

De helsemessige konsekvensene av rasisme  

De senere årene har blitt forsket mer på hva det å bli utsatt for denne typen urett faktisk har å si for enkeltindividets fysiske og psykiske helse. Et funn fra forskning gjort i USA, hvor man har jobbet lenge med problematikken, er at personer som blir utsatt for rasisme har en større risiko for blant annet diabetes og hjerte-karsykdommer. Forskning viser også at det å bli hetset eller diskriminert som følge av sin etnisitet, kan føre til en traumatisering, og gjerne re-traumatisering, dersom en lignende situasjon skulle oppstå. Denne typen psykiske påkjenninger kan bygge seg opp i personen, og gjøre seg gjeldende som det som psykologien etter hvert har kalt minoritetsstress.   

Handlinger og strukturer  

Rasisme kan skje åpenlyst, som eksplisitte handlinger f.eks. av en arbeidsgiver, som ikke vil ansette deg fordi du bruker hijab. Eller så kan rasismen være skjult. Dette, når for eksempel implisitte skjevheter påvirker beslutningstaking. F.eks. ved å bli forbigått på boligmarkedet.   

 Videre kan rasisme enten manifestere seg som en bevisst handling, eller som en ubevisst handling. Den «bevisste» rasisme vil typisk ta form av hatprat, sjikanering eller hets, mens den «ubevisste» typen gjerne vil opptre i form av en nedvurdering eller skeivfordeling av en bestemt gruppe i samfunnet, eller representanter for denne. Som et eksempel på denne typen rasisme, kan etnisk profilering fra politiet stå. Politiet ønsker ikke å utøve en diskriminerende tjenesteutøvelse, men er ikke nødvendigvis som etat seg selv bevisst på hvordan slike situasjoner kan unngås. På makronivå kalles denne typen rasisme for strukturell rasisme.   

Lovverk  

Rasisme er ikke definert i norsk lovverk på samme måte som diskriminering er. I saker som omfatter diskriminering har vi Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, som opererer med både direkte og indirekte diskriminering. Men når det kommer til rasisme som fenomen, er loven mindre klar. I senere tid har man etter hvert begynt å snakke om hatkriminalitet. Dette er straffbare handlinger rettet mot individer for eksempel på grunn av deres etnisitet, kjønnsidentitet eller religion. Hatkriminalitet er forstått som både ytringer og handlinger. Ytringer reguleres gjennom § 185, som gjerne omtales som rasismeparagrafen. Når lovbruddene er utførte handlinger, reguleres disse i enkeltlover som omhandler alt ifra kroppskrenkelse og trusler til skadeverk. I saker som omhandler slike handlinger, vil det i følge §77 i straffeloven, bli vurdert som særlig grovt dersom motivet bunner i fornærmedes hudfarge, etnisitet, religion, seksuell orientering og lignende.  

Ansvar  

Det er viktig å erkjenne at rasisme er et samfunnsspørsmål. Det angår oss alle at mennesker diskrimineres og utsettes for rasisme. Rasisme krenker de grunnleggende menneskerettighetene og verdigheten til dem som måtte bli utsatt for det. Rasisme hindrer fremgangen mot et mer inkluderende og rettferdig samfunn.  

En inkluderende frivillig sektor er en forutsetning for et inkluderende samfunn. Lykkes vi ikke med å inkludere kan vi ende med å ekskludere. Gjenkjenner vi ikke rasisme og diskriminering i egne organisasjoner når det dukker opp, eller at vi ser en annen vei, så tar vi ikke vår del av ansvaret. 

 Mangfoldsplakaten bygger på verdien i frivillige organisasjoner om at alle skal kunne delta. I praksis betyr dette å jobbe med å øke mangfoldet, senke barrierer for deltakelse og å skape like muligheter. 

Litteraturliste;  

 Cora Alexa Døving (red.). (2022). Rasisme; Fenomenet, forskningen, erfaringene. Oslo: Universitetsforlaget.  

 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2023). Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats, 2024-2027.  

Bangstad, S. & Døving, C. A. (2015). Hva er rasisme? Oslo: Universitetsforlaget.  

Videre lesning;  

Lovdata.no - Rasisme – meir enn hudfarge?  

Diskriminert.no - Hva er rasisme?  

FHI.no - Helseeffektene av rasisme. 

Eksempel i fra Tromsø Idrettsråd.

Likestillings -og diskrimineringsombudet -rapport om etnisk profilering i politiet.