Hvordan var eventyret ditt i dag?

Habiba Stray er styreleder for de fantastiske fritidsinteressene. Foto Hyperion N4F

Habiba Stray er styreleder for de fantastiske fritidsinteressene. Foto Hyperion N4F

Hyperion – Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser

Hyperion er en organisasjon for deg mellom 5 og 26 år. Medlemmene driver med nerdekultur, eller fantastiske aktiviteter. –Her skal du få drive med det du vil, og for mange barn og unge er det er dataspill, forteller Habiba Stray som er styreleder for organisasjonen med 20.000 medlemmer. 

–Vi har 150 foreninger som er medlem i Hyperion. Noen små og noen store, helt opp til The Gathering som samler 6000 til en hel helg med spilling i Vikingskipet på Hamar hver påske. I Hyperion driver man med alle typer aktiviteter, alt fra Fifa og Fortnite til brettspill, rollespill cosplay og laiv i skogen.

Habiba og Pokemon

Som barn var Habiba i speideren i 10 år, hun engasjerte seg i politikk og satt i sentralstyret i Elevorganisasjonen. Etter et friår der hun spilte spill oppdaget hun Hyperion. –Slik fant jeg min fritidsaktivitet! Da jeg vokste opp i Kristiansand visste jeg ikke at det gikk an å gå på dataparty. Alle dreiv med fotball i det somaliske miljøet mitt, jeg var det sorte får som heller ville holde på med Pokemon. 

Etterlyser foreldrene

Foreldre er en viktig del av barns fritid, de må engasjere seg også når det barna vil er å spille. Det burde være like naturlig å lage et dataparty som fotballcup. Habiba ønsker å skape møteplasser for barn og unge der de kan møte andre med samme interesser. Hun peker på at det trengs lokaler der man kan spille sammen og at samfunnet ikke må fordømme de som spiller dataspill. Hyperion jobber for at nerdekultur skal bli en anerkjent fritidsaktivitet.

–Jeg er opptatt av å lage bro mellom foreldre og barn. Foreldre kan engasjere seg og vise interesse for hva barna opplever igjennom aktiviteten ved å spørre om hva spillet heter eller «hvordan var eventyret ditt i dag?» Mange foreldre er usikre. Hyperion blir kontaktet av mange foreldre med spørsmål om barn og ungdommer som spiller. Særlig etter at media fortalte om Mats som var avhengig av rullestol og sjelden kom ut, men som gjennom dataspill hadde fått venner over hele verden. 

Inkudering

–Vi har satt inkludering på dagsorden i Hyperion. I 2018 opprettet vi et mangfoldsutvalg. Vi inviterte ungdommer fra asylmottak til sommerleiren vår. Vi drar også selv ut for å vise at Hyperion er for alle, for eksempel besøker vi Skeiv Ungdom sin sommerleir.

Habiba samarbeider med det somaliske miljøet i Kristiansand. Der er det mange barn og unge som hun ønsker å gi mulighet til å delta i aktivitetene i Hyperion. –Minoritetsungdom er ikke ikke-organisert. Søndagsskolen i moskeen er en godt organisert aktivitet, men de er en medlemsmasse vi ikke når godt nok. Mange kjenner ikke til mulighetene i de frivillige organisasjonene, for eksempel at Hyperion kan hjelpe til med å skaffe midler til aktiviteter. Vi må oppsøke miljøer, for eksempel steder der imamer treffes, og vise hva vi kan tilby. 

–Dugnad er noe veldig norsk. Det er både noe som er nytt for mange, men også et sted der foreldre med en annen etnisk bakgrunn enn norsk møter fordommer. Som ikke å bli spurt om å bidra som de andre foreldrene, at man tror at de ikke vil eller kan. Vi må vise at frivilligheten ikke bare er på norsk. Man kan gjøre som Medietilsynet, de forteller foreldre om dataspill for å gjøre dem mindre engstelige og lagde brosjyre på flere språk. 

Fortnite på Tøyen

–Da vi arrangerte Fantastisk folkefest på Tøyen kom barn og unge fra nærmiljøet og fikk oppleve å spille sammen hos oss. De spurte om det skulle være et slikt tilbud hver dag. Det var stor interesse og det burde bli et lokallag på Tøyen. Vi trodde det ville komme en søknad om det, men ser at noen må ta et initiativ. Vi har kontaktet biblioteket og kommunen om samarbeid, men det tar tid for dem å etablere et samarbeid med oss.

Habiba tror på å jobbe med inkludering gjennom å stimulere til at det blir etablert lokallag der det ikke er naturlig at det skjedde før, som i moskeen eller andre steder der minoritetsbefolkningen naturlig møtes. Det er viktig at barn og unge får drive med det de ønsker. Og så kan man sørge for at grupper møtes og la det utvikle seg videre derifra. Det tar ikke så lang tid å finne noen å kontakte og det er ingen vits i å vente med det. –Sørg for at du har en minoritetsperson i et verv, som kan bli et naturlig kontaktpunkt og som forstår de man ønsker å inkludere.

–Og snakk om det som kan være en barriere for deltakelse, som økonomi. Dette har vi tatt tak i Hyperion, vi tok en diskusjon om hvordan vi kunne legge til rette for dem som ikke har mulighet til å betale for aktiviteter. Nå har vi tanken i bakhodet når vi arrangerer. Få en god diskusjon og så vil de som bestemmer og planlegger tenke på det automatisk. Hva man diskuterer i en organisasjon bestemmes av hvem vi er. Har vi et mangfold i ledelsen som speiler de vi ønsker å nå så får vi gode og relevante diskusjoner. 

Snakk om utfordringene 

Habiba bruker seg selv bevisst for å øke mangfoldet i organisasjonen. Hun sørger for å være med på de fleste bilder for å vise et mangfold utad. Og hun ser at det har effekt og at det etniske mangfoldet har økt, også på landstinget i organisasjonen. 

Før Habiba ble valgt som styreleder i 2017 hadde det aldri vært en kvinnelig styreleder og aldri en med minoritetsbakgrunn. –Det ble en kampsak for meg bidra til å endre det. Det første skrittet er å være ærlig om utfordringene man har. Vi har 12% kvinner og ingen tall på minoritetene i forbundet. Det er åpenbart skeivt og det skaper et engasjement i meg som gjorde at jeg ville ta den fakkelen og bære den i mål. Og så er jeg utrolig ambisiøs. Jeg vil være best der jeg er, så jeg ville være leder.

Selv om Habiba selv vil være best i det hun holder på med mener hun organisasjoner må slippe til flere enn det man tror er best. –Organisasjonslivet går ofte for de man oppfatter som flinkest, men hvem er de? Se etter de med potensiale og sørg for at de får mulighet til å lære, gi dem for eksempel ansvar for et stort prosjekt på sommerleiren. Om et år går jeg av som leder og jeg har allerede begynt å snakke om personer som er aktuelle til å ta over. De vi ønsker må oppleve at vi ser dem og at vi er villig til å satse. 

Minoritetsledere trenger et nettverk

Habiba har opplevd at det kan være litt trist og ensomt på toppen. –Jeg er norsk og kvinne, men møter problem relatert til bakgrunnen min som minoritet. Jeg har noen få som meg i andre organisasjoner, men vi er få. Jeg trenger folk som forstår hva som følger med å ha en minoritetsbakgrunn, for eksempel når man opplever rasebaserte fordommer og utfordringer.

–Det er viktig å ikke vente på at organisasjonen er enig med seg selv om at den er klar for en leder med minoritetsbakgrunn, har du lyst så gå for det! Jeg har tre råd som jeg vil dele:

  • Være forberedt på motstand. Man må kjempe litt for respekten man fortjener. Tenk over om du er klar for kritikken du kommer til å få som leder.

  • Skaff deg er solid støtteapparat som er der på de tyngre dagene.

  • Vær sikker og tro på at du gjør en bra og utrolig viktig jobb!

Tekst: Ida Marie Holmin 2019