Kom når du kan!
Melafestivalen samler frivillige fra 14 til 65 år med bakgrunn fra hele verden. Kommer det av smilene, muligheten til å vise egen kultur, eller er det rett og slett fordi de frivillige blir satt så stor pris på? To smaragdgrønne stoff-elefanter har reist seg på Rådhusplassen. Flere store hvite telt ruver, men de ser hole og hjemsøkte ut i det ruskete sommerregnet. Plassen venter. Ennå mangler selve festivalånden. Men snart står festivalsjef Khalid Salimi i et av de ennå altfor store teltene og proklamerer til en liten, men snart veldig viktig forsamling: – Smil!
Møteplassen
"Mela" er et ord fra sanskrit som betyr "å møtes" eller "når man møtes". Hvert år i begynnelsen av august går Melafestivalen av stabelen i Oslo. Arrangørene kaller det en "urban festival for kunst og uttrykk fra hele verden". Sosiale koder er viktigere enn språk, ifølge frivilligkoordinator Hafsa Maqbu. Men oslofolket hadde verken fått høre ordene fra kjente kulturpersonligheter eller kunne smake flere verdensdeler på samme plass, år etter år, uten frivillige henders styrke. Det at det ikke er så mange av dem, gjør det bare enda mer imponerende at de frivillige tar hånd om en festival med flere hundre besøkende over fire dager midt i Oslo sentrum.
Kraften i et smil
Anleggsmaskinene bråker, men gjengen som snart skal være med på å fylle Rådhusplassen med yrende folkeliv fire dager til endes, lytter oppmerksomt. De skal sørge for orden når plassen er festklar. Festivalsjef Khalid forklarer at Mela ofte kan oppleves som et kaos, men det er et kontrollert kaos. Og det viktigste man må huske på er å smile til hverandre og til publikum.
– Å smile betyr "velkommen". Når man smiler gjør man både seg selv og andre i godt humør. Det gir også respekt, utdyper Shagufta Khan.
Shagufta har vært frivillig på Melafestivalen flere ganger etter at den startet i 2001. Hun har bakgrunn fra Pakistan og har bodd i Norge i nærmere 30 år. Hun kjenner noen av dem som står bak festivalen, men sier at mye av Frivillig Shagufta Khan tror på krafta i et smil.
– Et smil inspirerer oss til å komme tilbake. Hvorfor er jeg her igjen? Når man har deltatt og bidratt med hele hjertet og opplevd et godt miljø, vil man tilbake.
Å forstå kodene
De frivillige på Melafestivalen 2012 var fra 14 til 65 år, fra flere verdensdeler, med varierende grad av norskkunnskaper og festivalerfaring. Frivilligkoordintor Hafsa Maqbul snakka i løpet av festivalen spansk, norsk, engelsk og somalisk, men hun mener ikke at språk er avgjørende for å motivere.
– Det handler mest om å forstå sosiale koder når man jobber med forskjellige folk. Med store karer fra Gambia tar jeg en jovial tone. Ei jente fra Somalia kaller jeg "søster" og behandler henne deretter, sier Maqbul.
Likevel er det ikke forskjellene som har størst betydning. Aller mest handler det om å vise alle de frivillige at de gjør en god og verdifull jobb.
– Om noen sier ifra at de ikke kan jobbe på et bestemt tidspunkt likevel, sier jeg: "Det går bra, da kommer du når du kan". Det har mye å si for arbeidslysten, sier frivilligkoordinatoren.
En del av landet
Da Melafestivalen startet opp var fokuset mest på pakistansk kultur. Med årene har festivalen blitt mer internasjonal. Arrangementet har blitt åpnet opp og Shagufta er glad for skiftet.
– Vi lever i en globalisert verden og Mela er en del av den. Etter å ha vært på Melafestivalen kommer kanskje min favorittartist fra en helt annen del av verden. Vi trenger å se at andre kulturer er viktige de også, sier hun.
Shagufta legger spesielt vekt på betydningen av at innvandrere får dele sin kultur.
– Det at vi får muligheten til å vise vår kultur styrker identiteten vår. Det viser at vi med innvandrerbakgrunn holder på å bli en del av Norge. Det gjør folk stolte når de ser at de også er en del av dette landet.
Tekst og foto: Julie Kalveland. 2012.